For få år siden var strømpriser på 20–40 øre per kWh helt normalt i Norge. Mange bygde hus med en forventning om at billig strøm var noe vi kunne ta for gitt.
Så kom 2021–2022. Plutselig opplevde vi priser på flere kroner per kWh, og enkelte timer over 5 kroner. Selv om prisene har svingt siden da, er spørsmålet mange stiller seg: Er dette bare et midlertidig avvik, eller har vi fått et nytt normalnivå?
Jeg tror ikke vi skal regne med å komme tilbake til den gamle tiden med «evig billig strøm».
Hvorfor er strømmen blitt dyrere?
Norge har fortsatt store mengder vannkraft, og produksjonskostnaden i mange eldre vannkraftverk er lav. Samtidig er strømprisen ikke lenger bare et resultat av hva det koster å produsere kraft i Norge.
Gjennom utenlandskabler og deltakelse i det europeiske kraftmarkedet påvirkes norske priser i større grad av kraftsituasjonen i Europa. Når gasspriser, kullpriser eller kraftunderskudd i andre land presser prisene opp, får vi ofte deler av den samme effekten her hjemme.
I tillegg krever ny kraftutbygging store investeringer. Enten det er vindkraft, oppgraderinger av nettet eller annen energiinfrastruktur, må investeringene finansieres gjennom inntekter i kraftsystemet. Dette bidrar til at mange forventer høyere og mer volatile strømpriser også fremover.
Slik får du mindre strømpris
Du kan ikke styre strømprisen. Men du kan styre hvor mye strøm du trenger.
Og her er fysikken brutal:
- Et lite hus trenger mindre energi enn et stort hus.
- Et nytt hus trenger mindre energi enn et gammelt hus.
- Et kompakt hus med god isolasjon og moderne tekniske løsninger vil nesten alltid være billigere å varme opp enn et eldre hus med stort varmetap.
Dette gjelder uansett om strømprisen er 50 øre eller 5 kroner.
Regnestykket mange overser
La oss sammenligne to boliger. Vi forutsetter at begge har Norgespris som koster 50 ør/kwh. I tillegg kommer nettleie som består av fastdel som varierer med forbruket fra måned til måned og variabel del som varierer med tid på døgnet. En helt beregning av et hus er derfor ikke mulig, men vi legger samme forutsetning til grunn for begge våre hus.
Vi regner nettleien til gjennomsnittlig 40 øre/kwh. For å illustrere hva som skjer dersom Norgespris forsvinner har vi også tatt med et regnestykke som viser strømprisen med 3,00 kroner inklusive nettleie. Husk at det er langt mindre enn den var på sitt verste før Norgespris ble innført.
Merk at Norgespris er varslet å stige ved årsskiftet og ordningen ikke er ment å vare evig. Bare til vi har vendt oss til at strøm er dyrt.
Med
Enebolig fra 1985, noe renovert – 200 m²
- Årlig energibruk: ca. 34 000 kWh
- Strømpris inklusive nettleie: 30 600 kr/år
- Strømpris 3,00 kr/kWh: 102 000 kr/år
Ny enebolig – 200 m²
- Årlig energibruk: ca. 23 000 kWh
- Strømpris inklusive nettleie: 20 700 kr/år
- Strømpris 3,00 kr/kWh: 69 000 kr/år
Nytt småhus – 70 m²
- Årlig energibruk: ca. 6 000 kWh
- Strømpris inklusive nettleie: 5 400 kr/år
- Strømpris 3,00 kr/kWh: 18 000 kr/år
Forskjellen er enorm. Målt i vin, for den som liker den slags, er forskjellen en kasse vin og mer hver eneste måned! Eller sagt på en mer edruelig måte. For å betale forskjellen mellom en ny enebolig på 200 m2 og en på 70 m2 må du ha en brutto lønn før skatt som er 19 800 kroner høyere pr år. Med dagens strømpriser. Tilsvarende tall for en 80-tallsbolig som du pusser opp, er hele 32 760 kroner pr år.
Dersom – nei, ikke dersom, men når Norges pris blir borte blir forskjellen ekstrem!
Nye hus er bygget for en annen virkelighet
Moderne småhus bygges etter langt strengere energikrav enn hus som ble oppført for 20–40 år siden. Typiske tiltak er:
- tykkere isolasjon
- bedre vindtetting
- energieffektive vinduer
- balansert ventilasjon med varmegjenvinning
- varmepumpe eller andre effektive varmesystemer
Resultatet er lavere energibehov – ikke bare på papiret, men i faktisk drift gjennom hele året.
Endringene i krav til energieffektivitet
Dagens krav er kommet gradvis som en kombinasjon av tekniske muligheter og politiske ønsker om å spare energi. Ønske om spare energi er også direkte politiske årsak til de høye strømprisene. Og når de først er blitt høye, blir de ikke lavere igjen.
| 1949 | Byggeforskrifter av 1949 – De første nasjonale byggeforskriftene som innførte generelle minstekrav til isolasjon og energibruk i nye bygg. |
| 1969 | Byggeforskrift 1969 – Tydeligere krav til varmeisolasjon i vegger og tak som følge av nyere byggeskikk. |
| 1985 | Byggeforskrift 1985– Skjerpede isolasjonskrav for å redusere energiforbruket til oppvarming. |
| 1987 | Byggeforskrift 1987 – Skjerpede isolasjonskrav for å redusere energiforbruket til oppvarming. |
| 1997 | TEK 97 Erstattet de eldre byggeforskriftene og innførte funksjonsbaserte energikrav (§ 8-2). |
| 2007 | TEK 2007 – en stor innskjerpelse (ca. 25 % lavere energibehov i nye bygg) og krav om løsninger for alternativ energiforsyning. |
| 2010 | TEK 10 – Videreførte og systematiserte energikravene i kapittel 14.2016: Nye energiregler (endring i TEK10) – Gjelde fra 1. januar |
| 2016 | TEK 10 med ytterligere skjerpede energirammer for bygninger. |
| 2017 | TEK 17 – videreførte det skjerpede energinivået fra 2016-reglene. |
«Men vi trenger jo plass»
Det er sant at mange ønsker seg god plass. Men spørsmålet er om man trenger 180–250 m² for å leve godt.
Mange opplever at et godt planlagt småhus på 70–100 m² gir:
- lavere bokostnader
- mindre vedlikehold
- mindre rengjøring
- enklere økonomi
- større økonomisk frihet
Når energikostnader, renter, kommunale avgifter og vedlikehold alle peker oppover, blir dette stadig mer relevant.
Hva er den smarteste investeringen?
Mange bruker store summer på:
- solceller
- batterier
- avanserte styringssystemer
- etterisolering av gamle hus
Noe av dette kan være fornuftig, men mange finner det umulig å “regne hjem” investeringen selv med dagens strømpriser. Men er den mest effektive investeringen, og som alltid lar seg “regne hjem” er å redusere selve energibehovet.
Et nytt, lite hus er i praksis en permanent energispareløsning. Du blir mindre sårbar for fremtidige prisøkninger, og du trenger færre tekniske tiltak for å holde kostnadene nede.
Min vurdering
Ingen vet nøyaktig hvor strømprisen skal de neste 10–20 årene. Men vi vet at:
- energisystemet er mer koblet til Europa enn før
- prisene svinger mer
- nye investeringer i kraft og nett er kostbare
- energieffektivitet blir stadig viktigere
Derfor mener jeg at den økonomisk tryggeste strategien for mange er:
Bo mindre – og bo nytt.
Et nytt småhus gir lave energikostnader fra dag én, og besparelsen varer så lenge huset står. Våre hus Bungalow og Meis er på 70 m2 med hhv. ett og to soverom. Kuben er på 100 m2 og har hele tre soverom.
