Mikrohus vs små ferdighus

Bare for å rydde alle misforståelser av veien. Vi selger ikke mikrohus og dette er ikke en side for å ditche mikrohus. Mikrohus kan være fint for noen, men ikke for alle. Her vil vi bare forklare litt om forskjellen mellom mikrohus og andre hus.

Dette huset er på 30 m2. Det største du kan bygge som mikrohus.

Forskjellen mellom et mikrohus og et lite hus er størrelsen. Inntil nylig har det i praksis ikke vært lovlig å bygge et skikkelig mikrohus i Norge uten at det ble bygget på en tilhenger med hjul. Når ting står på hjul, gjelder ikke reglene for hus. (Det er derfor du ser så mange tilhengere med reklameskilt plassert langs veiene. Tilhengere er ikke omfattet av de generelle reklameskilt forbudet langs veiene)

Dersom huset står på en tilhenger får du  ikke lov til å legge inn permanent vann eller avløp. Du kan koble deg til med hageslange, men avløpet må som regel gå i tank som må tømmes.

I 2023 kom det imidlertid endringer i teknisk forskrift av 2017, TEK 17, som fritok hus under 30 m2 mange krav som ellers gjelder for hus.

Et mikrohus er altså maksimalt 30 m2, til sammenligning er vårt minste hus 60m2 og en vanlig dobbeltgarasje er på 36 m2. Huset skal være frittliggende og med maksimal høyde 4,5 meter over bakken.  Det skal ha kun en etasje og ikke kjeller. TEK har regler om hva som skiller en hems fra en etasje. Det er ikke krav til trapp. Det er heller ikke krav til bod og oppbevaringsplass og kravet til innvendig romhøyde er redusert til 2,2 m.

Et mikrohus er underlagt vanlige regler om konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og evnen til å motstå naturpåkjenninger som vanlige hus. Avstand til naboer må altså være 8 meter og det må være tilgjengelighet for brann- og redningsvesen. Det må altså bygges på et sted som er avsatt til, eller egnet til, boligformål.

Du må søke om byggetillatelse på vanlig måte for mikrohus. Selv om huset er lite, gjelder ikke fritaket for vanlig byggesøknad når det skal være en bolig.

Derimot gjelder ikke reglene for tilgjengelig boenhet. I et vanlig, lite hus, er det krav om alle skal kunne komme inn og bruke huset på vanlig måte, også mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det innebærer blant annet plass til å betjene huset fra en rullestol. Man skal ha plass til å snu den, komme bort til vinduer etc. ved normal møblering, plass til å komme til å betjene dører osv. Listen er ganske omfattende.

Å bli pålagt å bygge et hus for mennesker med nedsatt funksjonsevne når man selv eller ingen man kan tenkes å invitere hjem, har slike utfordringer, kan høres litt tullete ut. Men tenk en gang til. Vi mennesker er et ømtålige, små vesen. Ulykker og sykdom kan ramme oss alle (Bank i bordet).  Om noe slik skulle skje med en i husholdningen, vil det være fint om man slipper å flytte fra hjemmet sitt.

Mikrohuset skal ha ventilasjon som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet, men det kreves ikke ventilasjonsanlegg. Kravet til ventilasjonsanlegg opphører når innvendig, oppvarmet areal er mindre en 70 m2. Hverken Bungalow eller Kolibri har krav til ventilasjonsanlegg.

Kravene til lyd og vibrasjoner gjelder ikke for mikrohus, og heller ikke kravet til utsyn. Det må være dimensjonert for å oppfylle alle kravene til konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og evnen til å motstå naturpåkjenninger som vanlige hus.

Et mikrohus ment for overnatting skal byggemeldes som vanlige hus. Du kan gjøre det selv dersom det allerede står et hus på tomten. Dersom tomten er ubebygd må du i praksis bruke profesjonell hjelp.

Direktoratet for byggkvalitet har laget en god veileder dersom du tenker å bygge mikrohus.

Dette må du vite om tilgjengelig boenhet og univesel utforming

Tek17 stiller krav om universell utforming av alle bygninger med noen viktige unntak. For private boliger holder det med «Tilgjengelig boenhet». I prinsippet er universell utforming og tilgjengelig boenhet det samme bortsett fra at tilgjengelig boenhet har litt «slappere» krav. Det felles prinsipp er at alle rom og funksjoner i et hus skal være tilgjengelig for alle, uansett hvilken funksjonsnedsettelse man måtte ha.

I alle områder som er åpne for publikum, gjelder kravene til universell utforming. Det vil si i butikker, kontorer, fabrikker og sykehjem. Men også i trappeoppganger og felles areal i boligblokker. Inne i leiligheter og boliger derimot, gjelder kun kravene til tilgjengelig boenhet.

Kravene i tilgjengelig boenhet

Det er veldig mange hensyn å ta og ofte veldig detaljerte regler. Funksjonsnedsettelse kan være så mangt. Bevegelseshemming så man må bruke rullestol eller andre hjelpemidler, blind eller svaksynt, med liten eller ingen hørsel osv. Lovens krav er at uansett hva som gjør at noen har nedsatt funksjonalitet skal bygget brukes gjennom hovedfunksjonene med de hjelpemidler som er vanlig for funksjonsnedsettelsen.

Det er altså ikke nok å bygge en rullestolrampe ved siden av hovedtrappa. Rullestolbrukere skal kunne bruke hovedadkomsten slik som gående. Og de skal kunne nå den den samme dørklokken. Det setter krav til både maks og min høyde for plassering av ringeklokken og lysbrytere.

Adkomsten skal altså være trinnfri. Det er maks-krav til dørstokkhøyder slik at rullestoler kommer over og svaksynte ikke snubler. Og det er krav til at plassen skal er stor nok til at en rullestol skal kunne snu. Og at man kan komme seg bort til vindu og betjene dette på vanlig måte. Det er krav om plass til rullestol ved siden av toalettet og at det er en mulighet for å montere håndtak. Det er også krav om avstand mellom vegg og dørklinke – ulike krav på dørens ulike slagretninger.

Ofte er det ulike krav avhengig av rommenes funksjon.

Hjemmel og regler

Som nevnt er det Tek17, dvs. Teknisk Forskrift av 2017 som pålegger alle nye hus, og alle vesentlige ombygninger, å tilfredsstille kravene til Tilgjengelig boenhet i detalj. Det gjøre den i §12.. Tek 17  henviser også til NBI Sintefs Byggdetaljer som gir en detaljert gjennomgang av hvordan kravene skal tilfredsstilles.

Anvisning 220.335 Dimensjonering for rullestolbrukere. Byggforskserien (SINTEF)

Anvisning 320.100 Menneskers rekkevidde og plassbehov. Byggforskserien (SINTEF)

Anvisning 330.205 Krav til tilgjengelighet i boligbygninger. Byggforskserien (SINTEF)

Som boligbygger trenger du ikke kjenne alle detaljene. Det må derimot den som planlegger boligen din gjøre.

Unntak fra Tilgjengelig boenhet kravene

Det er et par viktige unntak. Aller først er hus mindre enn 35 m2 grunnflate og med kun 1 etasje. Dette regnes som Mikrohus og er, etter nærmere spesifikasjoner, unntatt fra krav om tilgjengelighet.  35 m2 er veldig lite hus, ikke stort større enn en anleggsbrakke. Det ville vært umulig å bygge noe fornuftig på så liten plass dersom vanlige krav skulle vært innfridd.

Dernest kommer et krav om at tomten skal være praktisk mulig å utforme slik at utvendige krav blir tilfredsstilt. I utgangspunktet er det et krav at adkomstveier etc. ikke er for bratte for en rullestol. Dersom du bygger på en veldig bratt tomt slik at det ikke er praktisk mulig å tilfredsstille disse kravene, bortfaller kravene til å kunne bevege seg innendørs med rullestol også. Det er jo rimelig, men husk at hva som er «praktisk mulig» vurderes svært strengt. Det er ikke økonomien som angir disse grensene, så det skal virkelig være tilnærmet umulig å få det til.

Det siste unntaket er kanskje det underligste. Kravene til tilgjengelig boenhet gjelder kun dersom boligen har alle hovedfunksjoner på inngangsnivået. Med hovedfunksjoner mener man stue, kjøkken, minst et bad og wc og et soverom. Her åpner man jo for litt «sleipe løsninger». Det kan jo f.eks. være fristende å skrive «Kontor» på soverommet på inngangs-etasjen og dermed være fritatt. Så enkelt er det dog ikke. Rommet må være helt uegnet til soverom for å gi fritak.

Vårt hus «Kuben» er et hus som ikke har alle funksjoner på inngangsnivå. Kuben er et hus som finnes i mange varianter. Felles for alle Kuben-varianter  er at  soverommene er samlet nede og det vil ikke være mulig å få plass til både soverom, stue og kjøkken på 55 m2 grunnflate.  

Kuben er et hus som ikke er designet for å misbruke reglene. Det er et hus med tre soverom egnet for små tomter. Og for oss er dette viktig. Myndighetene har nemlig et ris bak speilet. Helt uoffisielt har de nemlig signalisert at dersom vi boligprodusenter begynner å lage «sleipe løsninger» for å omgå reglene, vil reglene bli skjerpet. Derfor følger vi reglene lojalt.

Spurv er et annet lite hus. Der er det god plass til et soverom i inngangsetasjen. Selv om mange velger bort dette soverommet, vil det være mulig å re-etablere et soverom der dersom behovet skulle endre seg. Derfor vil dette huset, som våre øvrige hus, fra vår hånd alltid tilfredsstille kravene til tilgjengelig boenhet».

Tilgjengelig boenhet smart eller overformynderi?

Det kan jo virke litt voldsomt at myndighetene skal stille krav til at alle boliger er tilgjengelige for alle funksjonsnedsettelser. «Vår familie» er tross alt helt funksjonsfriske. Det var også min først tanke.

Men tenk igjen. En ulykke eller sykdom kan ramme alle. (Bank i bordet). Slikt kan virkelig endre forholdene for en familie. Belastningen kan bli stor, både emosjonelt, fysisk og jobbmessig. Da er det faktisk ganske fint at du slipper å bytte bolig også.