Hva er tilgjengelig boenhet og universell utforming
–og hva er forskjellen?
Når du skal bygge nytt hus, er det lett å blande sammen begrepene tilgjengelig boenhet og universell utforming. Begge handler om at boliger skal kunne brukes av flest mulig mennesker, men kravene er svært forskjellige – både i omfang og når de gjelder.
Den viktigste forskjellen er:
En tilgjengelig boenhet handler først og fremst om at en bolig skal være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsesevne. Universell utforming handler om at hele bygningen med felles- eller offentlig publikumsareal skal være utformet slik at den kan brukes av flest mulig, uavhengig av funksjonsevne.
Hvor finner vi reglene?
Kravene til boliger er hjemlet i:
- Plan- og bygningsloven, som gir de overordnede bestemmelsene.
- Byggteknisk forskrift (TEK17), som inneholder de konkrete tekniske kravene.
Kravene til tilgjengelig boenhet finner vi hovedsakelig i TEK17 kapittel 12, spesielt bestemmelsene om planløsning og tilgjengelighet.
Kravene til universell utforming gjelder også etter TEK17 kapittel 12, men gjelder i hovedsak for publikumsbygg og arbeidsbygninger. For vanlige eneboliger og småhus er det normalt krav om tilgjengelig boenhet – ikke full universell utforming.
Hva betyr tilgjengelig boenhet?
En tilgjengelig boenhet betyr at boligen er planlagt slik at en person som bruker rullestol eller har redusert bevegelsesevne skal kunne bruke de viktigste funksjonene i boligen.
For en bolig som omfattes av kravene, innebærer dette blant annet:
- trinnfri adkomst til inngangspartiet
- tilstrekkelig bredde på dører og kommunikasjonsveier
- snuareal for rullestol i alle rom
- adkomst til å kunne bruke vinduer med rullestol
- tilgjengelig bad og toalett
- kjøkken og oppholdsrom som kan brukes av personer med redusert mobilitet
Når gjelder krav om tilgjengelig boenhet?
Kravene gjelder hovedsakelig når:
- boligen har alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Med hovedfunksjoner menes kjøkken, bad, WC, stue og minst et soverom
- Det med rimelighet kan anlegges trinnfri adkomst. Dersom huset ligger på toppen av en bratt stigning hvor det ikke med rimelighet kan anlegges en godkjent rullestolrampe, gjelder altså ikke kravene.
Når kravene blir utløst, gjelder de kun for etasjen med inngang. Dersom det er kjøkken, bad, WC, stue og et rom som kan fungere som soverom på på inngangsetasjen, kan det fortsatt være flere soverom i 2. etasje hvor kravene ikke gjelder.
Merk at kravene gjelder hovedsakelig for nye boliger, men de kan også bli utløst for eldre boliger som gjennomgår en omfattende renovering. Kravene gjelder også om etasjen er tilgjengelig med heis. Dermed gjelder kravene inne i leiligheter i boligblokker.
Merk også at det ikke nytter å døpe om et rom til kontor eller bod eller lignende. Dersom det tilfredsstiller kravene til en av hovedfunksjonene, utløses kravene.
Vårt hus Kuben er et eksempel hus hvor kun soverom og bad/WC ligger på inngangsplanet mens stue og kjøkken ligger i andre etasje. I dette tilfellet er det ikke noe "tilgjort", men en naturlig løsning for huset. Kuben har derfor ikke krav til Tilgjengelig boenhet.
Vårt hus Spurv kan leveres med et kontor eller soverom på inngangsplanet. Da utløses kravet til tilgjengelig boenhet. Det samme arealet kan i stedet åpnes til stuen og inngå i stuen som en naturlig del. Da gjelder ikke kravene på hovedetasjen. I begge tilfeller gjelder ikke kravene til tilgjengelig boenhet i 2. etasje.
Dette gjør at planløsningen får stor betydning for hvilke krav som utløses.
Hva betyr universell utforming?
Universell utforming gjelder altså ikke inne i en bolig, men fellesarealer, kontrobygg og forretninger etc. Det er et bredere prinsipp.
Målet er at bygninger og omgivelser skal kunne brukes av alle mennesker, så langt det er mulig, uten behov for spesielle tilpasninger.
Det handler ikke bare om rullestolbrukere, men også om:
- personer med synshemming
- personer med hørselshemming
- eldre med redusert funksjonsevne
- personer med midlertidige skader
- barn og familier med barnevogn
I praksis kan universell utforming innebære krav til:
- kontrast mellom materialer og farger
- belysning
- akustikk
- orientering og skilting
- tilgjengelige kommunikasjonsveier
- automatiske døråpnere
- plassering og utforming av betjeningsutstyr
Et bygg med universell utforming skal ikke bare være mulig å komme inn i – det skal være enkelt å forstå og bruke.
Hvorfor blandes begrepene?
Mange forbinder tilgjengelighet med universell utforming fordi begge handler om inkludering. Forskjellen er imidlertid graden av tilpasning.
En tilgjengelig bolig kan for eksempel ha:
- rullestolvennlig bad
- brede dører
- trinnfri inngang
Men den trenger ikke nødvendigvis ha:
- spesielle kontrastmarkeringer
- avanserte løsninger for synshemmede
- automatiske åpnefunksjoner
- tekniske hjelpemidler
Den er altså tilgjengelig for personer med redusert mobilitet, men ikke nødvendigvis universelt utformet.
Hva betyr dette for deg som skal bygge hus?
For de fleste som bygger enebolig er det viktigste å vite at:
Tilgjengelig boenhet påvirkes først og fremst av planløsningen.
Ved å plassere alle viktige funksjoner på ett plan kan du utløse krav om tilgjengelighet. Samtidig kan en god planløsning gjøre boligen mer attraktiv og enklere å bruke gjennom hele livet.
Mange velger derfor tilgjengelige løsninger selv om de ikke alltid er pålagt, fordi behovene endrer seg. En bolig som fungerer for en småbarnsfamilie med barnevogn, fungerer ofte også bedre når man blir eldre.
Kort oppsummert
| Tilgjengelig boenhet | Universell utforming | |
|---|---|---|
| Hovedformål | Gjøre boligen brukbar for personer med redusert bevegelsesevne | Gjøre bygg brukbare for flest mulig |
| Regelverk | TEK17 kapittel 12 | TEK17 kapittel 12 + prinsippene i plan- og bygningsloven |
| Gjelder typisk | Boliger | Primært publikumsbygg og arbeidsbygg |
| Fokus | Rullestol, bevegelse, adkomst og romstørrelser | Alle typer funksjonsnedsettelser |
| Omfang | Deler av eller funksjoner i boligen | Hele bygget og bruken av det |
Den viktigste lærdommen er derfor:
Tilgjengelig boenhet er et konkret teknisk krav til boligens funksjon. Universell utforming er et langt bredere krav om at bygninger skal kunne brukes av flest mulig mennesker.
Dette må du vite om tilgjengelig boenhet og univesel utforming
Tek17 stiller krav om universell utforming av alle bygninger med noen viktige unntak. For private boliger holder det med «Tilgjengelig boenhet». I prinsippet er universell utforming og tilgjengelig boenhet det samme bortsett fra at tilgjengelig boenhet har litt «slappere» krav. Det felles prinsipp er at alle rom og funksjoner i et hus skal være tilgjengelig for alle, uansett hvilken funksjonsnedsettelse man måtte ha.
I alle områder som er åpne for publikum, gjelder kravene til universell utforming. Det vil si i butikker, kontorer, fabrikker og sykehjem. Men også i trappeoppganger og felles areal i boligblokker. Inne i leiligheter og boliger derimot, gjelder kun kravene til tilgjengelig boenhet.
Kravene i tilgjengelig boenhet
Det er veldig mange hensyn å ta og ofte veldig detaljerte regler. Funksjonsnedsettelse kan være så mangt. Bevegelseshemming så man må bruke rullestol eller andre hjelpemidler, blind eller svaksynt, med liten eller ingen hørsel osv. Lovens krav er at uansett hva som gjør at noen har nedsatt funksjonalitet skal bygget brukes gjennom hovedfunksjonene med de hjelpemidler som er vanlig for funksjonsnedsettelsen.
Det er altså ikke nok å bygge en rullestolrampe ved siden av hovedtrappa. Rullestolbrukere skal kunne bruke hovedadkomsten slik som gående. Og de skal kunne nå den den samme dørklokken. Det setter krav til både maks og min høyde for plassering av ringeklokken og lysbrytere.
Adkomsten skal altså være trinnfri. Det er maks-krav til dørstokkhøyder slik at rullestoler kommer over og svaksynte ikke snubler. Og det er krav til at plassen skal er stor nok til at en rullestol skal kunne snu. Og at man kan komme seg bort til vindu og betjene dette på vanlig måte. Det er krav om plass til rullestol ved siden av toalettet og at det er en mulighet for å montere håndtak. Det er også krav om avstand mellom vegg og dørklinke – ulike krav på dørens ulike slagretninger.
Ofte er det ulike krav avhengig av rommenes funksjon.
Hjemmel og regler
Som nevnt er det Tek17, dvs. Teknisk Forskrift av 2017 som pålegger alle nye hus, og alle vesentlige ombygninger, å tilfredsstille kravene til Tilgjengelig boenhet i detalj. Det gjøre den i §12.. Tek 17 henviser også til NBI Sintefs Byggdetaljer som gir en detaljert gjennomgang av hvordan kravene skal tilfredsstilles.
Anvisning 220.335 Dimensjonering for rullestolbrukere. Byggforskserien (SINTEF)
Anvisning 320.100 Menneskers rekkevidde og plassbehov. Byggforskserien (SINTEF)
Anvisning 330.205 Krav til tilgjengelighet i boligbygninger. Byggforskserien (SINTEF)
Som boligbygger trenger du ikke kjenne alle detaljene. Det må derimot den som planlegger boligen din gjøre.
Unntak fra Tilgjengelig boenhet kravene
Det er et par viktige unntak. Aller først er hus mindre enn 35 m2 grunnflate og med kun 1 etasje. Dette regnes som Mikrohus og er, etter nærmere spesifikasjoner, unntatt fra krav om tilgjengelighet. 35 m2 er veldig lite hus, ikke stort større enn en anleggsbrakke. Det ville vært umulig å bygge noe fornuftig på så liten plass dersom vanlige krav skulle vært innfridd.
Dernest kommer et krav om at tomten skal være praktisk mulig å utforme slik at utvendige krav blir tilfredsstilt. I utgangspunktet er det et krav at adkomstveier etc. ikke er for bratte for en rullestol. Dersom du bygger på en veldig bratt tomt slik at det ikke er praktisk mulig å tilfredsstille disse kravene, bortfaller kravene til å kunne bevege seg innendørs med rullestol også. Det er jo rimelig, men husk at hva som er «praktisk mulig» vurderes svært strengt. Det er ikke økonomien som angir disse grensene, så det skal virkelig være tilnærmet umulig å få det til.
Det siste unntaket er kanskje det underligste. Kravene til tilgjengelig boenhet gjelder kun dersom boligen har alle hovedfunksjoner på inngangsnivået. Med hovedfunksjoner mener man stue, kjøkken, minst et bad og wc og et soverom. Her åpner man jo for litt «sleipe løsninger». Det kan jo f.eks. være fristende å skrive «Kontor» på soverommet på inngangs-etasjen og dermed være fritatt. Så enkelt er det dog ikke. Rommet må være helt uegnet til soverom for å gi fritak.
Vårt hus «Kuben» er et hus som ikke har alle funksjoner på inngangsnivå. Kuben er et hus som finnes i mange varianter. Felles for alle Kuben-varianter er at soverommene er samlet nede og det vil ikke være mulig å få plass til både soverom, stue og kjøkken på 55 m2 grunnflate.
Kuben er et hus som ikke er designet for å misbruke reglene. Det er et hus med tre soverom egnet for små tomter. Og for oss er dette viktig. Myndighetene har nemlig et ris bak speilet. Helt uoffisielt har de nemlig signalisert at dersom vi boligprodusenter begynner å lage «sleipe løsninger» for å omgå reglene, vil reglene bli skjerpet. Derfor følger vi reglene lojalt.
Spurv er et annet lite hus. Der er det god plass til et soverom i inngangsetasjen. Selv om mange velger bort dette soverommet, vil det være mulig å re-etablere et soverom der dersom behovet skulle endre seg. Derfor vil dette huset, som våre øvrige hus, fra vår hånd alltid tilfredsstille kravene til tilgjengelig boenhet».
Tilgjengelig boenhet smart eller overformynderi?
Det kan jo virke litt voldsomt at myndighetene skal stille krav til at alle boliger er tilgjengelige for alle funksjonsnedsettelser. «Vår familie» er tross alt helt funksjonsfriske. Det var også min først tanke.
Men tenk igjen. En ulykke eller sykdom kan ramme alle. (Bank i bordet). Slikt kan virkelig endre forholdene for en familie. Belastningen kan bli stor, både emosjonelt, fysisk og jobbmessig. Da er det faktisk ganske fint at du slipper å bytte bolig også.