Tror du strømprisen blir billig igjen?

For få år siden var strømpriser på 20–40 øre per kWh helt normalt i Norge. Mange bygde hus med en forventning om at billig strøm var noe vi kunne ta for gitt.

Så kom 2021–2022. Plutselig opplevde vi priser på flere kroner per kWh, og enkelte timer over 5 kroner. Selv om prisene har svingt siden da, er spørsmålet mange stiller seg: Er dette bare et midlertidig avvik, eller har vi fått et nytt normalnivå?

Jeg tror ikke vi skal regne med å komme tilbake til den gamle tiden med «evig billig strøm».

Hvorfor er strømmen blitt dyrere?

Norge har fortsatt store mengder vannkraft, og produksjonskostnaden i mange eldre vannkraftverk er lav. Samtidig er strømprisen ikke lenger bare et resultat av hva det koster å produsere kraft i Norge.

Gjennom utenlandskabler og deltakelse i det europeiske kraftmarkedet påvirkes norske priser i større grad av kraftsituasjonen i Europa. Når gasspriser, kullpriser eller kraftunderskudd i andre land presser prisene opp, får vi ofte deler av den samme effekten her hjemme.

I tillegg krever ny kraftutbygging store investeringer. Enten det er vindkraft, oppgraderinger av nettet eller annen energiinfrastruktur, må investeringene finansieres gjennom inntekter i kraftsystemet. Dette bidrar til at mange forventer høyere og mer volatile strømpriser også fremover.

Slik får du mindre strømpris

Du kan ikke styre strømprisen. Men du kan styre hvor mye strøm du trenger.

Og her er fysikken brutal:

Et lite hus trenger mindre energi enn et stort hus.
Et nytt hus trenger mindre energi enn et gammelt hus.
Et kompakt hus med god isolasjon og moderne tekniske løsninger vil nesten alltid være billigere å varme opp enn et eldre hus med stort varmetap.

Dette gjelder uansett om strømprisen er 50 øre eller 5 kroner.

Regnestykket mange overser

La oss sammenligne to boliger. Vi forutsetter at begge har Norgespris som koster 50 ør/kwh. I tillegg kommer nettleie som består av fastdel som varierer med forbruket fra måned til måned og variabel del som varierer med tid på døgnet. En helt beregning av et hus er derfor ikke mulig, men vi legger samme forutsetning til grunn for begge våre hus.

Vi regner nettleien til gjennomsnittlig 40 øre/kwh. For å illustrere hva som skjer dersom Norgespris forsvinner har vi også tatt med et regnestykke som viser strømprisen med 3,00 kroner inklusive nettleie. Husk at det er langt mindre enn den var på sitt verste før Norgespris ble innført.

Merk at Norgespris er varslet å stige ved årsskiftet og ordningen ikke er ment å vare evig. Bare til vi har vendt oss til at strøm er dyrt.

Med

Enebolig fra 1985, noe renovert – 200 m²

Årlig energibruk: ca. 34 000 kWh
Strømpris inklusive nettleie: 30 600 kr/år
Strømpris 3,00 kr/kWh: 102 000 kr/år

Ny enebolig – 200 m²

Årlig energibruk: ca. 23 000 kWh
Strømpris inklusive nettleie: 20 700 kr/år
Strømpris 3,00 kr/kWh: 69 000 kr/år

Nytt småhus – 70 m²

Årlig energibruk: ca. 6 000 kWh
Strømpris inklusive nettleie: 5 400 kr/år
Strømpris 3,00 kr/kWh: 18 000 kr/år

Forskjellen er enorm. Målt i vin, for den som liker den slags, er forskjellen en kasse vin og mer hver eneste måned! Eller sagt på en mer edruelig måte. For å betale forskjellen mellom en ny enebolig på 200 m2 og en på 70 m2 må du ha en brutto lønn før skatt som er 19 800 kroner høyere pr år. Med dagens strømpriser. Tilsvarende tall for en 80-tallsbolig som du pusser opp, er hele 32 760 kroner pr år.

Dersom - nei, ikke dersom, men når Norges pris blir borte blir forskjellen ekstrem!

Nye hus er bygget for en annen virkelighet

Moderne småhus bygges etter langt strengere energikrav enn hus som ble oppført for 20–40 år siden. Typiske tiltak er:

tykkere isolasjon
bedre vindtetting
energieffektive vinduer
balansert ventilasjon med varmegjenvinning
varmepumpe eller andre effektive varmesystemer

Resultatet er lavere energibehov – ikke bare på papiret, men i faktisk drift gjennom hele året.

Endringene i krav til energieffektivitet

Dagens krav er kommet gradvis som en kombinasjon av tekniske muligheter og politiske ønsker om å spare energi. Ønske om spare energi er også direkte politiske årsak til de høye strømprisene. Og når de først er blitt høye, blir de ikke lavere igjen.

1949	Byggeforskrifter av 1949 – De første nasjonale byggeforskriftene som innførte generelle minstekrav til isolasjon og energibruk i nye bygg.
1969	Byggeforskrift 1969 – Tydeligere krav til varmeisolasjon i vegger og tak som følge av nyere byggeskikk.
1985	Byggeforskrift 1985– Skjerpede isolasjonskrav for å redusere energiforbruket til oppvarming.
1987	Byggeforskrift 1987 – Skjerpede isolasjonskrav for å redusere energiforbruket til oppvarming.
1997	TEK 97 Erstattet de eldre byggeforskriftene og innførte funksjonsbaserte energikrav (§ 8-2).
2007	TEK 2007 – en stor innskjerpelse (ca. 25 % lavere energibehov i nye bygg) og krav om løsninger for alternativ energiforsyning.
2010	TEK 10 – Videreførte og systematiserte energikravene i kapittel 14.2016: Nye energiregler (endring i TEK10) – Gjelde fra 1. januar
2016	TEK 10 med ytterligere skjerpede energirammer for bygninger.
2017	TEK 17 – videreførte det skjerpede energinivået fra 2016-reglene.

«Men vi trenger jo plass»

Det er sant at mange ønsker seg god plass. Men spørsmålet er om man trenger 180–250 m² for å leve godt.

Mange opplever at et godt planlagt småhus på 70–100 m² gir:

lavere bokostnader
mindre vedlikehold
mindre rengjøring
enklere økonomi
større økonomisk frihet

Når energikostnader, renter, kommunale avgifter og vedlikehold alle peker oppover, blir dette stadig mer relevant.

Hva er den smarteste investeringen?

Mange bruker store summer på:

solceller
batterier
avanserte styringssystemer
etterisolering av gamle hus

Noe av dette kan være fornuftig, men mange finner det umulig å "regne hjem" investeringen selv med dagens strømpriser. Men er den mest effektive investeringen, og som alltid lar seg "regne hjem" er å redusere selve energibehovet.

Et nytt, lite hus er i praksis en permanent energispareløsning. Du blir mindre sårbar for fremtidige prisøkninger, og du trenger færre tekniske tiltak for å holde kostnadene nede.

Min vurdering

Ingen vet nøyaktig hvor strømprisen skal de neste 10–20 årene. Men vi vet at:

energisystemet er mer koblet til Europa enn før
prisene svinger mer
nye investeringer i kraft og nett er kostbare
energieffektivitet blir stadig viktigere

Derfor mener jeg at den økonomisk tryggeste strategien for mange er:

Bo mindre – og bo nytt.

Et nytt småhus gir lave energikostnader fra dag én, og besparelsen varer så lenge huset står. Våre hus Bungalow og Meis er på 70 m2 med hhv. ett og to soverom. Kuben er på 100 m2 og har hele tre soverom.

Hva er tilgjengelig boenhet og universell utforming
–og hva er forskjellen?

Når du skal bygge nytt hus, er det lett å blande sammen begrepene tilgjengelig boenhet og universell utforming. Begge handler om at boliger skal kunne brukes av flest mulig mennesker, men kravene er svært forskjellige – både i omfang og når de gjelder.

Den viktigste forskjellen er:

En tilgjengelig boenhet handler først og fremst om at en bolig skal være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsesevne. Universell utforming handler om at hele bygningen med felles- eller offentlig publikumsareal skal være utformet slik at den kan brukes av flest mulig, uavhengig av funksjonsevne.

Hvor finner vi reglene?

Kravene til boliger er hjemlet i:

Plan- og bygningsloven, som gir de overordnede bestemmelsene.
Byggteknisk forskrift (TEK17), som inneholder de konkrete tekniske kravene.

Kravene til tilgjengelig boenhet finner vi hovedsakelig i TEK17 kapittel 12, spesielt bestemmelsene om planløsning og tilgjengelighet.

Kravene til universell utforming gjelder også etter TEK17 kapittel 12, men gjelder i hovedsak for publikumsbygg og arbeidsbygninger. For vanlige eneboliger og småhus er det normalt krav om tilgjengelig boenhet – ikke full universell utforming.

Hva betyr tilgjengelig boenhet?

En tilgjengelig boenhet betyr at boligen er planlagt slik at en person som bruker rullestol eller har redusert bevegelsesevne skal kunne bruke de viktigste funksjonene i boligen.

For en bolig som omfattes av kravene, innebærer dette blant annet:

trinnfri adkomst til inngangspartiet
tilstrekkelig bredde på dører og kommunikasjonsveier
snuareal for rullestol i alle rom
adkomst til å kunne bruke vinduer med rullestol
tilgjengelig bad og toalett
kjøkken og oppholdsrom som kan brukes av personer med redusert mobilitet

Når gjelder krav om tilgjengelig boenhet?

Kravene gjelder hovedsakelig når:

boligen har alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Med hovedfunksjoner menes kjøkken, bad, WC, stue og minst et soverom
Det med rimelighet kan anlegges trinnfri adkomst. Dersom huset ligger på toppen av en bratt stigning hvor det ikke med rimelighet kan anlegges en godkjent rullestolrampe, gjelder altså ikke kravene.

Når kravene blir utløst, gjelder de kun for etasjen med inngang. Dersom det er kjøkken, bad, WC, stue og et rom som kan fungere som soverom på på inngangsetasjen, kan det fortsatt være flere soverom i 2. etasje hvor kravene ikke gjelder.

Merk at kravene gjelder hovedsakelig for nye boliger, men de kan også bli utløst for eldre boliger som gjennomgår en omfattende renovering. Kravene gjelder også om etasjen er tilgjengelig med heis. Dermed gjelder kravene inne i leiligheter i boligblokker.

Merk også at det ikke nytter å døpe om et rom til kontor eller bod eller lignende. Dersom det tilfredsstiller kravene til en av hovedfunksjonene, utløses kravene.

Vårt hus Kuben er et eksempel hus hvor kun soverom og bad/WC ligger på inngangsplanet mens stue og kjøkken ligger i andre etasje. I dette tilfellet er det ikke noe "tilgjort", men en naturlig løsning for huset. Kuben har derfor ikke krav til Tilgjengelig boenhet.

Vårt hus Spurv kan leveres med et kontor eller soverom på inngangsplanet. Da utløses kravet til tilgjengelig boenhet. Det samme arealet kan i stedet åpnes til stuen og inngå i stuen som en naturlig del. Da gjelder ikke kravene på hovedetasjen. I begge tilfeller gjelder ikke kravene til tilgjengelig boenhet i 2. etasje.

Dette gjør at planløsningen får stor betydning for hvilke krav som utløses.

Hva betyr universell utforming?

Universell utforming gjelder altså ikke inne i en bolig, men fellesarealer, kontrobygg og forretninger etc. Det er et bredere prinsipp.

Målet er at bygninger og omgivelser skal kunne brukes av alle mennesker, så langt det er mulig, uten behov for spesielle tilpasninger.

Det handler ikke bare om rullestolbrukere, men også om:

personer med synshemming
personer med hørselshemming
eldre med redusert funksjonsevne
personer med midlertidige skader
barn og familier med barnevogn

I praksis kan universell utforming innebære krav til:

kontrast mellom materialer og farger
belysning
akustikk
orientering og skilting
tilgjengelige kommunikasjonsveier
automatiske døråpnere
plassering og utforming av betjeningsutstyr

Et bygg med universell utforming skal ikke bare være mulig å komme inn i – det skal være enkelt å forstå og bruke.

Hvorfor blandes begrepene?

Mange forbinder tilgjengelighet med universell utforming fordi begge handler om inkludering. Forskjellen er imidlertid graden av tilpasning.

En tilgjengelig bolig kan for eksempel ha:

rullestolvennlig bad
brede dører
trinnfri inngang

Men den trenger ikke nødvendigvis ha:

spesielle kontrastmarkeringer
avanserte løsninger for synshemmede
automatiske åpnefunksjoner
tekniske hjelpemidler

Den er altså tilgjengelig for personer med redusert mobilitet, men ikke nødvendigvis universelt utformet.

Hva betyr dette for deg som skal bygge hus?

For de fleste som bygger enebolig er det viktigste å vite at:

Tilgjengelig boenhet påvirkes først og fremst av planløsningen.

Ved å plassere alle viktige funksjoner på ett plan kan du utløse krav om tilgjengelighet. Samtidig kan en god planløsning gjøre boligen mer attraktiv og enklere å bruke gjennom hele livet.

Mange velger derfor tilgjengelige løsninger selv om de ikke alltid er pålagt, fordi behovene endrer seg. En bolig som fungerer for en småbarnsfamilie med barnevogn, fungerer ofte også bedre når man blir eldre.

Kort oppsummert

	Tilgjengelig boenhet	Universell utforming
Hovedformål	Gjøre boligen brukbar for personer med redusert bevegelsesevne	Gjøre bygg brukbare for flest mulig
Regelverk	TEK17 kapittel 12	TEK17 kapittel 12 + prinsippene i plan- og bygningsloven
Gjelder typisk	Boliger	Primært publikumsbygg og arbeidsbygg
Fokus	Rullestol, bevegelse, adkomst og romstørrelser	Alle typer funksjonsnedsettelser
Omfang	Deler av eller funksjoner i boligen	Hele bygget og bruken av det

Den viktigste lærdommen er derfor:

Tilgjengelig boenhet er et konkret teknisk krav til boligens funksjon. Universell utforming er et langt bredere krav om at bygninger skal kunne brukes av flest mulig mennesker.

Det skjulte regnestykket: Slik får du mindre husarbeid og mer fritid!

Når vi vurderer å bygge nytt hus, er det lett å fokusere på kvadratmeter, rente og strømforbruk. Men det finnes én ressurs som er langt mer verdifull enn penger:

Tid.

Få mindre husarbeid med et nytt og moderne hus.

Hver eneste uke bruker vi timer på matlaging, rengjøring, vedlikehold og små oppgaver i og rundt boligen. Noe av dette må alle gjøre, uansett hvor de bor. Men hvor mye tid huset krever, og hva du får igjen av fritid, er ikke tilfeldig. Et moderne hus kan planlegges slik at mange av de mest tidkrevende oppgavene blir enklere – eller nesten forsvinner.

Hvor blir tiden av?

En typisk familie bruker hvert år omtrent:

Aktivitet	Timer pr. år
Lage middag	274
Oppvask og rydding	122
Støvsuging	52
Rengjøring av bad	39
Gulvvask	30
Vask av kjøkken	26
Plenklipping	25
Vedlikehold og småreparasjoner	24
Luking	23
Snømåking	23

Spørsmålet er derfor ikke om du må bruke tid på å bo – men hvor mye. Du har kun 24 timer i døgnet til disposisjon. Jo mer du bruker på husarbeid, jo mindre kan du disponere som fritid.

Et nytt hus kan gjøre hverdagen enklere

Et moderne hus handler ikke bare om utseende og pene overflater. Det kan planlegges slik at de daglige oppgavene krever mindre innsats.

Et kjøkken som fungerer

Matlaging og opprydding tar over 400 timer i året.

Med riktig planløsning, korte avstander mellom arbeidsstasjonene, god lagringsplass samt renholdsvennlige løsninger og materialer, blir både matlaging, rydding og renhold mer effektiv. Noen minutter spart hver dag blir mange timer i løpet av et år.

1 minutt spart pr. dag er 6 timer fritid i året!

Rengjøring uten hindringer

Et nytt hus kan tegnes med rengjøring i tankene.

robotstøvsuger kan komme til overalt
robotgulvvasker kan arbeide uten hindringer
færre terskler og lave terskler
store sammenhengende gulvflater
Færre støvsamlere
Færre kroker og ujevnheter

Bad som er enkle å holde rene

Moderne bad kan utformes med:

vegghengte toaletter
Toalettbørste og andre nødvendigheter i skap
dusjløsninger med færre skjøter
store fliser
færre hjørner hvor smuss samler seg
materialer som er lette å renholde

Vedlikehold er ikke bare maling

Mange tenker først på maling når de hører ordet vedlikehold.

Men i praksis er det de små oppgavene som stjeler mest tid.

I eldre hus dukker det stadig opp ting som må fikses:

en dør som subber
en kran som drypper
et vindu som må justeres
et beslag som løsner
en terrasseplanke som må skiftes
maling som flasser
pakninger som må byttes

Ingen av disse jobbene er store alene, men til sammen kan de utgjøre mange timer hvert eneste år.

I et nytt hus er komponentene nye og dimensjonert etter dagens standarder. De første årene er behovet for slike småreparasjoner normalt svært begrenset.

Lengre intervaller mellom de store jobbene

Nye materialer krever ofte mindre vedlikehold enn eldre.

For eksempel:

Ny kledning holder normalt bedre på malingen enn en kledning som har stått ute i flere tiår.
Moderne fabrikkbehandlede vinduer har lengre vedlikeholdsintervaller enn eldre vinduer.
Nytt tak trenger som regel bare enkel kontroll de første årene.
Terrasse kan bygges i materialer som krever lite eller ingen beising.

Det betyr ikke at et nytt hus er vedlikeholdsfritt – men de store jobbene kommer sjeldnere.

Hagen kan også planlegges smartere

Hage og plen må selvsagt vedlikeholdes uansett. Dette kan for mange være en hyggelig geskjeft og ren avslapping. For andre kan det være et ork og plikt. Kjøper du et gammelt hus, er du ofte prisgitt tidligere eiers valg. Dratsisk omgjøring av en gammel hage kan kreve mye arbeid og kan bli dyrt. Bygger du nytt, kan du planlegge med tanke din interesse for hage. For å få lettstelt hage kan du for eksempel

rette plenarealer tilpasset robotgressklipper
færre vanskelig tilgjengelige hjørner
plantevalg som krever lite beskjæring
bed med bunndekkende planter som reduserer luking
gode gangarealer som gjør snørydding enklere

Små valg i planleggingsfasen kan spare mange timer gjennom boligens levetid.

Fritid er den viktigste luksusen

Et nytt hus er ikke bare en investering i vegger og tak.

Det er en investering i en enklere hverdag.

Hvis huset kan spare deg for bare én til to timer arbeid hver uke, utgjør det over 50–100 timer i året. Det tilsvarer mer enn to hele arbeidsuker – tid du kan bruke sammen med familien, på hobbyer eller til å slappe av.

Når vi bygger hus, handler det derfor ikke bare om å skape et flott hjem.

Det handler om å skape et hjem som gir deg mer av det du aldri får tilbake: