Dette må du vite om tilgjengelig boenhet og univesel utforming
tittel
Tek17 stiller krav om universell utforming av alle bygninger med noen viktige unntak. For private boliger holder det med «Tilgjengelig boenhet». I prinsippet er universell utforming og tilgjengelig boenhet det samme bortsett fra at tilgjengelig boenhet har litt «slappere» krav. Det felles prinsipp er at alle rom og funksjoner i et hus skal være tilgjengelig for alle, uansett hvilken funksjonsnedsettelse man måtte ha.
I alle områder som er åpne for publikum, gjelder kravene til universell utforming. Det vil si i butikker, kontorer, fabrikker og sykehjem. Men også i trappeoppganger og felles areal i boligblokker. Inne i leiligheter og boliger derimot, gjelder kun kravene til tilgjengelig boenhet.
Kravene i tilgjengelig boenhet
Det er veldig mange hensyn å ta og ofte veldig detaljerte regler. Funksjonsnedsettelse kan være så mangt. Bevegelseshemming så man må bruke rullestol eller andre hjelpemidler, blind eller svaksynt, med liten eller ingen hørsel osv. Lovens krav er at uansett hva som gjør at noen har nedsatt funksjonalitet skal bygget brukes gjennom hovedfunksjonene med de hjelpemidler som er vanlig for funksjonsnedsettelsen.
Det er altså ikke nok å bygge en rullestolrampe ved siden av hovedtrappa. Rullestolbrukere skal kunne bruke hovedadkomsten slik som gående. Og de skal kunne nå den den samme dørklokken. Det setter krav til både maks og min høyde for plassering av ringeklokken og lysbrytere.
Adkomsten skal altså være trinnfri. Det er maks-krav til dørstokkhøyder slik at rullestoler kommer over og svaksynte ikke snubler. Og det er krav til at plassen skal er stor nok til at en rullestol skal kunne snu. Og at man kan komme seg bort til vindu og betjene dette på vanlig måte. Det er krav om plass til rullestol ved siden av toalettet og at det er en mulighet for å montere håndtak. Det er også krav om avstand mellom vegg og dørklinke – ulike krav på dørens ulike slagretninger.
Ofte er det ulike krav avhengig av rommenes funksjon.
Hjemmel og regler
Som nevnt er det Tek17, dvs. Teknisk Forskrift av 2017 som pålegger alle nye hus, og alle vesentlige ombygninger, å tilfredsstille kravene til Tilgjengelig boenhet i detalj. Det gjøre den i §12.. Tek 17 henviser også til NBI Sintefs Byggdetaljer som gir en detaljert gjennomgang av hvordan kravene skal tilfredsstilles.
Anvisning 220.335 Dimensjonering for rullestolbrukere. Byggforskserien (SINTEF)
Anvisning 320.100 Menneskers rekkevidde og plassbehov. Byggforskserien (SINTEF)
Anvisning 330.205 Krav til tilgjengelighet i boligbygninger. Byggforskserien (SINTEF)
Som boligbygger trenger du ikke kjenne alle detaljene. Det må derimot den som planlegger boligen din gjøre.
Unntak fra Tilgjengelig boenhet kravene
Det er et par viktige unntak. Aller først er hus mindre enn 35 m2 grunnflate og med kun 1 etasje. Dette regnes som Mikrohus og er, etter nærmere spesifikasjoner, unntatt fra krav om tilgjengelighet. 35 m2 er veldig lite hus, ikke stort større enn en anleggsbrakke. Det ville vært umulig å bygge noe fornuftig på så liten plass dersom vanlige krav skulle vært innfridd.
Dernest kommer et krav om at tomten skal være praktisk mulig å utforme slik at utvendige krav blir tilfredsstilt. I utgangspunktet er det et krav at adkomstveier etc. ikke er for bratte for en rullestol. Dersom du bygger på en veldig bratt tomt slik at det ikke er praktisk mulig å tilfredsstille disse kravene, bortfaller kravene til å kunne bevege seg innendørs med rullestol også. Det er jo rimelig, men husk at hva som er «praktisk mulig» vurderes svært strengt. Det er ikke økonomien som angir disse grensene, så det skal virkelig være tilnærmet umulig å få det til.
Det siste unntaket er kanskje det underligste. Kravene til tilgjengelig boenhet gjelder kun dersom boligen har alle hovedfunksjoner på inngangsnivået. Med hovedfunksjoner mener man stue, kjøkken, minst et bad og wc og et soverom. Her åpner man jo for litt «sleipe løsninger». Det kan jo f.eks. være fristende å skrive «Kontor» på soverommet på inngangs-etasjen og dermed være fritatt. Så enkelt er det dog ikke. Rommet må være helt uegnet til soverom for å gi fritak.
Vårt hus «Kuben» er et hus som ikke har alle funksjoner på inngangsnivå. Kuben er et hus som finnes i mange varianter. Felles for alle Kuben-varianter er at soverommene er samlet nede og det vil ikke være mulig å få plass til både soverom, stue og kjøkken på 55 m2 grunnflate.
Kuben er et hus som ikke er designet for å misbruke reglene. Det er et hus med tre soverom egnet for små tomter. Og for oss er dette viktig. Myndighetene har nemlig et ris bak speilet. Helt uoffisielt har de nemlig signalisert at dersom vi boligprodusenter begynner å lage «sleipe løsninger» for å omgå reglene, vil reglene bli skjerpet. Derfor følger vi reglene lojalt.
Spurv er et annet lite hus. Der er det god plass til et soverom i inngangsetasjen. Selv om mange velger bort dette soverommet, vil det være mulig å re-etablere et soverom der dersom behovet skulle endre seg. Derfor vil dette huset, som våre øvrige hus, fra vår hånd alltid tilfredsstille kravene til tilgjengelig boenhet».
Tilgjengelig boenhet smart eller overformynderi?
Det kan jo virke litt voldsomt at myndighetene skal stille krav til at alle boliger er tilgjengelige for alle funksjonsnedsettelser. «Vår familie» er tross alt helt funksjonsfriske. Det var også min først tanke.
Men tenk igjen. En ulykke eller sykdom kan ramme alle. (Bank i bordet). Slikt kan virkelig endre forholdene for en familie. Belastningen kan bli stor, både emosjonelt, fysisk og jobbmessig. Da er det faktisk ganske fint at du slipper å bytte bolig også.
bunn